Bo på campus i USA

Dorms, residential life, housing - kjært barn har mange navn!

Snarveier

Mange amerikanske utdanningsinstitusjoner tilbyr et bredt utvalg av bo- og leilighetsmuligheter på universitetsområdet.

Her er en liten mini-guide til hva du bør vite.

Hvordan bor man?

Studentene bor vanligvis i såkalt dorms/dormitories eller residence halls, som er studentleiligheter. Universitetene vil ofte tilby ulike muligheter, for eksempel at noen bygg eller etasjer er bare for kvinner eller bare for menn. Noen er for freshman student (første årsstudenter), andre for upperclassmen (ikke freshman studenter). Noen kan være designert til noen som lærer et konkret språk, eller som har et spesifikt tema for å støtte ulike studentinteresser.

Ved noen universiteter må man dele rom med en annen student, og det kan være et flott sted å få nye venner raskt. Ved noen skoler må man noen ganger dele bad med andre i samme etasje.
Noen studentleiligheter er mer som vanlig leiligheter, med eget soverom og delt stue, kjøkken og bad.

Hvem bor man med?

Før du begynner på college/universitetet vil de be deg om å fylle ut en liten spørreundersøkelse om hvem du er, hvordan du liker å studere og hva dine interesser er. Deretter vil de prøve å matche deg med andre studenter som liker de samme tingene som det du gjør.

De neste årene kan du bestemme selv hvem du skal bo med, og dere kan være med å velge ut hvilket rom og hvilke bygninger dere ønsker å bo i!

ℹ️Viktig tips – søk om housing tidlig, det fylles opp raskt!

Hva annet er i residence halls?

Residence Halls vil ofte ha egne lekserom og prosjektrom som man kan bruke for skolearbeid. Det vil også være fellesstuer og kanskje kjøkken hvor man kan gjøre sosiale ting med de andre studenter.
De aller fleste dorms vil også ha vaskerom for klær!

Sjekk med din skole – kanskje det er krav at nye studenter må bo på campus minst ett år/eller frem til de er over 20 år for eksempel? Tilbyr også skolen din bolig alle årene, eller kanskje bare de første to årene?

Det er ofte noen upperclassmen som er resident assistent (RA eller tilsvarende) som ansvarlig for å være en ressurs for sine studentnaboer, og er ansvarlig for å planlegge sosiale aktiviteter.

TIPS! Å være resident assistant (RA) kan gjøre din utdanning rimeligere! For jobben man gjør, får man ofte gratis bolig, og i noen tilfeller litt lønn for jobben som kan hjelpe deg med å spare penger. Tre jenter på college dorm

Uten mat og drikke duger (student-)helten ikke!

I de aller fleste residence halls, finnes det store felleskjøkken hvor man kan lage mat til seg selv eller med andre. I leilighetene vil det noen ganger være eget kjøkken, akkurat som i en vanlig leilighet. Her kan du lage din favorittmat!

På campus vil det også være kafeteriaer og restauranter, som ofte vil inngå i din meal plan. De vil tilby mye ulik mat til alle, og vil være behjelpelig med kulturelle og diettbehov.
Meal plan er noe du bestiller på begynnelsen av semesteret, som sier hvor mange måltider du ønsker å ha i kafeteriaen i løpet av uken. Noen ganger er det også et åpent beløp, som man kan bruke på kaffe, smoothies eller annet i kiosker osv.

Hva ellers er på campus?

Bor man på campus, vil du også ofte ha tilgang til et eget health center, hvor du kan få vaksiner, ulike medisiner eller hjelp med enkle medisinske behov. Noen skoler vil også tilby psykologistøtte til de som trenger det.

Det vil også være treningsenter, kanskje svømmebasseng, bibliotekter, laberatorier, datarom og mye mye mer som er åpent for deg som student.

Det er ofte også Campus Police som er ansvarlig for sikkerheten til alle studentene, og vil være synlige rundt på campus

Amerikanske universiteter er opptatt av at studenter skal ha en god og trygg opplevelse på campus! Det gjør de ved å arrangere masse aktiviteter som alle kan delta på, som oftest gratis. Matkurs, filmkvelder, seminarer, konserter og mye annet blir ofte arrangert, slik at studentene har noe de kan gjøre, utenom studiene sine.

Er å bo på campus riktig for deg?

Erfaring sier at de som bor på campus får bedre karakterer, er mer integrert med andre studenter og har høyere trivsel. Det er også et utmerket sted å få seg venner, lære seg engelsk sosialt, og drive med idrett eller hobbyer.
Å flytte til nytt land og begynne på ny skole kan være overveldende nok, uten at måtte tenke på husleie, betale for strøm med sjekkhefte, og å være ansvarlig for diverse utgifter relatert til bolig off-campus (utenfor campus området). Å bo på campus er ganske enkelt, og du har før semesteret begynt betalt alle de nødvendige kostnadene, som gjør at det kan være mer økonomisk trygt å bo på campus.

Bor du off-campus må du også ha bil for å komme seg rundt, som er en stor kostnad. Har skolen i det hele tatt parkering for studenter? Lurt å sjekke det ut før du bestemmer deg for hvor du vil bo.

Kanskje å bo på campus er noe for deg?

Tempe Residential Colleges from ASU Housing on Vimeo.

8 råd til hvordan du får råd til studier i USA

Utdanning i USA er ikke gratis som i Norge. Selv om amerikansk college-utdanning har rykte på seg for å være dyrt finnes det måter å gjøre det rimeligere på.

Snarveier

Her finner du åtte måter man kan ta en billigere utdanning i USA.

1. Alltid sjekk om universitetet tilbyr stipend, før du søker!

Universiteter i USA tilbyr stipend til internasjonale studenter. Det finnes ulike kategorier, og det er viktig at du ALLTID sjekker om det er egne søknadsskjemaer, frister eller krav til å få stipend fra universitetet.  Ofte må du søke stipend samtidig som opptak på skolen!

Stipend kan gis på bakgrunn av:

    1. Need-based aid: behovsprøvd stipend. Her må du vise at du trenger stipend/fradrag på skolepenger for å kunne gå på det universitetet. Her må du ofte sende inn CSS Profile eller et annet finansielt skjema som sier noe om din økonomiske bakgrunn.
    2. Merit-based aid/scholarships: stipend basert på om du er faglig sterk slik at skolen ønsker deg som en student. Dette kan være på bakgrunn av karakterer, test-resultater eller annet
    3. Idrettstipend: Er du på et høyt nivå innenfor din idrett kan du kvalifisere til idrettsstipend. Les mer om idrettsstipend (må skrives)
    4. Musikk, teater, leadership etc: skoler vil og kunne ha temastipend, sjekk alltid nettsiden til universitetet nøye.

2. Unngå storbyene

USA er så mye mer enn New York og Los Angeles, og en enkel måte å spare penger på er å velge et universitet et helt annet sted. Levekostnadene kan variere enormt mellom byer, og man kan spare mange tusenlapper på å unngå de mest kjente storbyene langs øst- og vestkysten.

Senk dine levekostnader:

Velg å bo i utkanten av byene, del leilighet med andre du kjenner, vurder om du trenger bil eller om offentlig transport er mest økonomisk, lag mat i store porsjoner eller sammen med andre, lag kaffe/smoothie hjemme i stedet for å kjøpe ute.  

Å bo på campus kan også være rimelig og forutsigbart for kostnader, og det samme vil du være om du har meal plan på campus.  

3. Gå på Community College

På et community college kan man ta de to første årene av en fireårig amerikansk bachelorgrad. Dette kalles en Associate Degree. Når man har tatt denne toårige graden kan man overføres (transfer) til et amerikansk universitet som tilbyr bachelorgrader.

Community Colleges er mye rimeligere enn andre colleges og universiteter, og er dermed en måte man kan spare mye penger på.

Det kan dessuten være enklere å få opptak på populære skoler etter å ha gått på et Community College ettersom det er færre søkere til tredje året enn det er til første året.

4. Søk på en av NORAMs partnerskoler

På NORAMs partnerskoler pleier norske studenter å få stipend hvis de får opptak. Norske studenter pleier også slippe å ta TOEFL, SAT eller ACT på de fleste av disse skolene, fordi de kjenner til norske studenter og norsk utdanning. Dette er med andre ord en enkel og rimelig måte å få seg USA-utdanning!

Flere av NORAMs partnerskoler tilbyr også Sophomore standing

5. Sophomore Standing skoler

I Norge har vi 13-års skolegang mens i USA har de bare 12 år med skole. Dermed er det flere amerikanske universiteter som tilbyr at nordmenn begynner rett på Sophomore året (2-året), og kommer inn med 30 studiepoeng. Det kan bety at du kan gjøre en bachelorgrad i USA på tre år, og ikke de vanlige fire årene, og dermed sparer du tid og penger.

Norge-Amerika Foreningen samarbeider med flere universiteter som tilbyr dette, og andre agenter vil ha tilsvarende avtaler.

6. Ta et semester på the American College of Norway (ACN)

ACN er en amerikansk skole i Norge. Her kan man ta det første året av en amerikansk bachelor – uansett studieretning! Når man tar en amerikansk bachelor må man nemlig prøve seg på ulike emner og fagretninger det første året. Derfor kan man gå på ACN selv om man ønsker å studere business, musikk eller kjemi. ACN gir også god veiledning med visum og hjelp til å finne skole.

7. Jobb på campus

Som norsk student i USA har man lov til å jobbe på campus. Skolene tilbyr ofte mange arbeidsmuligheter – alt fra jobb på treningssenter, i cafe eller på fakultetene. Får man seg jobb som resident assistant kan man også være så heldig å få bo gratis!

Les mer om det å jobbe på campus 

8. Søk om stipend fra Legathåndboken eller Legatsiden.no

Du kan også søke stipend fra Legathåndboken eller Legatsiden.no. Dette er private legater og stipender i Norge, hvor noen er for studier i USA.

Tips: ikke se bare etter stipend i USA kategorien, søk og på faglige kriterier eller geografisk bakgrunn. Ofte står det ikke hvor du må studere for å kvalifisere til stipendet, og da kan du jo kunne studere i utlandet!

Lurer du på mer angående finansiering?

Hva er forskjellen på et offentlig universitet og privat universitet?

University of California, Los Angeles (UCLA) er et offentlig universitet, mens Harvard University er et privat universitet. Forskjellen på de to er at et ett offentlig finansiert (av den amerikanske delstaten den er i), mens et privat universitet vil være finansiert av privat personer, selskaper eller ulike organizasjoner og legater.

Det er noen generelle ting man kan si er forskjeller, men det finnes alltid unntak.

Pris: Offentlige universiteter er ofte rimeligere, mens private universiteter er ofte dyrere. Offentlige universiteter har ofte en rimeligere pris for innbyggere fra staten skolen er i, og en annen høyere pris for de som ikke bor i staten (andre amerikanere og internasjonale studenter). Dette kalles da in-state tuition eller out of state tuition.

Stipend: Offentlige universiteter har sjelden stipend til internasjonale studenter, mens private universiteter har ofte stipend til internasjonale studenter. Dermed kan det være at et privat universitet faktisk blir rimeligere enn et offentlig universitet pga. størrelsen på stipend. Søk dermed på begge typer universiteter.

Størrelse: Offentlige universiteter er ofte store forskningsuniversiteter, mens private universiteter er ofte mye mindre i størrelse og antall studenter. Harvard University er derimot et unntak ettersom de har veldig mange studenter, mens en skole som Bowdoin College er lite og privat.

Geografi/demografi av studenter: Offentlig universiteter er ofte mer demografisk forskjellige studenter, mens private universiteter har ofte mer geografisk forskjellige studenter.

 

Kan jeg søke på idrettstipend?

Hvis du er god i en idrett og har lyst til å drive med din idrett samtidig som du vil studere, vil idrettstipend være en mulighet for deg.
Les mer om idrettstipend på våre nettsider for å se om dette er riktig for deg.

Om du egentlig ikke ønsker å drive aktivt med idretten, vil nok andre typer stipender være best for deg.

Universitetet jeg vil studere ved, koster fortsatt mye mer enn hva Lånekassen kan støtte, hva nå?

EducationUSA Norway er opptatt av å sikre at du går på det universitetet som er best for deg, som også betyr at det er et universitet du har råd til.

Har du sjekket om universitetet kan tilby stipend til deg? Ofte vil universiteter ha litt stipend – men ofte MÅ du søke samtidig som du søker om opptak og ikke etterpå.

Les også våre 8 gode tips for å gjøre utdanningen rimeligere!

Hvilke skoler er “godkjent” av Lånekassen?

Lånekassen støtter alle skoler som er godkjent av NOKUT som regionalt akkreditert,  det vil si at de må være godkjent av regionale organisasjoner i USA som sikrer kvaliteten på høyere utdanning.

Når du har funnet en aktuell skole, kan du trykke deg inn på den regionale organisasjonen som gir akkrediteringer for den staten du ønsker å studere i. Er universitetet godkjent, kan du søke støtte fra Lånekassen.

Slik gjør du:

  1. Søk opp skolen du er interessert i: https://www.chea.org/search-institutions
  2. Står det at universitetet er “Institutional Accreditation..” og en av de følgende akkrediteringer, vil Lånekassen kunne støtte studier ved den institusjonen.

Har du sett på Lånekassens liste over universiteter du kan få støtte til, men fant ikke det universitetet du så etter?

Det betyr ikke at du ikke kan få støtte for å studere der, det betyr bare at det ikke har vært noen nordmann med Lånekassestøtte ved det universitetet de siste to-tre årene. Søk med metoden ovenfor eller kontakt EducationUSA Norway så hjelper vi deg!

Hvor mye støtter Lånekassen egentlig med?

Informasjon om Lånekassen finnes på denne nettsiden. Du kan også bruke deres Støttekalkulator for å finne ut hvor mye stipend og lån du får ved ditt studie: