Bo på campus i USA

Mange amerikanske utdanningsinstitusjoner tilbyr et bredt utvalg av bo- og leilighetsmuligheter på universitetsområdet.

Her er en liten mini-guide til hva du bør vite.

Hvordan bor man?

Studentene bor vanligvis i såkalt dorms/dormitories eller residence halls, som er studentleiligheter. Universitetene vil ofte tilby ulike muligheter, for eksempel at noen bygg eller etasjer er bare for kvinner eller bare for menn. Noen er for freshman student (første årsstudenter), andre for upperclassmen (ikke freshman studenter). Noen kan være designert til noen som lærer et konkret språk, eller som har et spesifikt tema for å støtte ulike studentinteresser.

Ved noen universiteter må man dele rom med en annen student, og det kan være et flott sted å få nye venner raskt. Ved noen skoler må man noen ganger dele bad med andre i samme etasje.
Noen studentleiligheter er mer som vanlig leiligheter, med eget soverom og delt stue, kjøkken og bad.

Hvem bor man med?

Før du begynner på college/universitetet vil de be deg om å fylle ut en liten spørreundersøkelse om hvem du er, hvordan du liker å studere og hva dine interesser er. Deretter vil de prøve å matche deg med andre studenter som liker de samme tingene som det du gjør.

De neste årene kan du bestemme selv hvem du skal bo med, og dere kan være med å velge ut hvilket rom og hvilke bygninger dere ønsker å bo i!

ℹ️Viktig tips – søk om housing tidlig, det fylles opp raskt!

Hva annet er i residence halls?

Residence Halls vil ofte ha egne lekserom og prosjektrom som man kan bruke for skolearbeid. Det vil også være fellesstuer og kanskje kjøkken hvor man kan gjøre sosiale ting med de andre studenter.
De aller fleste dorms vil også ha vaskerom for klær!

Sjekk med din skole – kanskje det er krav at nye studenter må bo på campus minst ett år/eller frem til de er over 20 år for eksempel? Tilbyr også skolen din bolig alle årene, eller kanskje bare de første to årene?

Det er ofte noen upperclassmen som er resident assistent (RA eller tilsvarende) som ansvarlig for å være en ressurs for sine studentnaboer, og er ansvarlig for å planlegge sosiale aktiviteter.

TIPS! Å være resident assistant (RA) kan gjøre din utdanning rimeligere! For jobben man gjør, får man ofte gratis bolig, og i noen tilfeller litt lønn for jobben som kan hjelpe deg med å spare penger. Tre jenter på college dorm

Uten mat og drikke duger (student-)helten ikke!

I de aller fleste residence halls, finnes det store felleskjøkken hvor man kan lage mat til seg selv eller med andre. I leilighetene vil det noen ganger være eget kjøkken, akkurat som i en vanlig leilighet. Her kan du lage din favorittmat!

På campus vil det også være kafeteriaer og restauranter, som ofte vil inngå i din meal plan. De vil tilby mye ulik mat til alle, og vil være behjelpelig med kulturelle og diettbehov.
Meal plan er noe du bestiller på begynnelsen av semesteret, som sier hvor mange måltider du ønsker å ha i kafeteriaen i løpet av uken. Noen ganger er det også et åpent beløp, som man kan bruke på kaffe, smoothies eller annet i kiosker osv.

Hva ellers er på campus?

Bor man på campus, vil du også ofte ha tilgang til et eget health center, hvor du kan få vaksiner, ulike medisiner eller hjelp med enkle medisinske behov. Noen skoler vil også tilby psykologistøtte til de som trenger det.

Det vil også være treningsenter, kanskje svømmebasseng, bibliotekter, laberatorier, datarom og mye mye mer som er åpent for deg som student.

Det er ofte også Campus Police som er ansvarlig for sikkerheten til alle studentene, og vil være synlige rundt på campus

Amerikanske universiteter er opptatt av at studenter skal ha en god og trygg opplevelse på campus! Det gjør de ved å arrangere masse aktiviteter som alle kan delta på, som oftest gratis. Matkurs, filmkvelder, seminarer, konserter og mye annet blir ofte arrangert, slik at studentene har noe de kan gjøre, utenom studiene sine.

Er å bo på campus riktig for deg?

Erfaring sier at de som bor på campus får bedre karakterer, er mer integrert med andre studenter og har høyere trivsel. Det er også et utmerket sted å få seg venner, lære seg engelsk sosialt, og drive med idrett eller hobbyer.
Å flytte til nytt land og begynne på ny skole kan være overveldende nok, uten at måtte tenke på husleie, betale for strøm med sjekkhefte, og å være ansvarlig for diverse utgifter relatert til bolig off-campus (utenfor campus området). Å bo på campus er ganske enkelt, og du har før semesteret begynt betalt alle de nødvendige kostnadene, som gjør at det kan være mer økonomisk trygt å bo på campus.

Bor du off-campus må du også ha bil for å komme seg rundt, som er en stor kostnad. Har skolen i det hele tatt parkering for studenter? Lurt å sjekke det ut før du bestemmer deg for hvor du vil bo.

Kanskje å bo på campus er noe for deg?

Tempe Residential Colleges from ASU Housing on Vimeo.

Helseforsikring for studier i USA

NB: Fra 12. september 2022 har ikke Norge lenger en særordning for dekning av utgifter til helsehjelp i USA. Besøk Helsenorge for informasjon om hva dette betyr for deg som er eller skal bli utenlandsstudent. 

Helseforsikring fra Norge

Dersom du er norsk statsborger og får støtte fra Lånekassen for å studere i utlandet, vil automatisk få et dokument/brev fra HELFO som bekrefter dine helserettigheter utenfor Norge. Dokumentet vil bli sendt til din folkeregistrerte adresse. Studenter uten støtte fra Lånekassen kan søke om frivillig medlemskap og få de samme rettighetene.
Les mer om HELFO rettigheter for studenter utenfor EU/EØS på Helse Norge.
Husk å ta med deg dokumentasjonen du får i posten til USA!

I tillegg til HELFO, er det anbefalt å kjøpe norsk studentforsikring for studier i utlandet. Det er ofte en reise-, innbo- og helseforsikring i en og samme avtale, som sikrer studenters behov aller best.
Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) har forhandlet frem en god studentforsikring til sine medlemmer. Andre forsikringsselskap vil også tilby tilsvarende studentforsikringer.

Helseforsikring i USA og ved din institusjon

Noen institusjoner i USA vil kreve at du fremviser bevis på god nok helseforsikring, og/eller at du bestiller en amerikansk helseforsikring gjennom skolen.

Kostnadene for en amerikansk helseforsikring vil variere fra skole til skole, stat til stat, men vil være mye høyere enn hva du betaler for din studentforsikring i Norge, men vil ikke nødvendigvis gi deg noe bedre dekning.

Utdanningsinstitusjonene er nemlig pålagt ved lov til å sikre at du som student er sikret mot eventuelle helseutgifter.

Her er noen ting du bør vite om helseforsikring i USA

Hva sier loven?

U.S. State Department krever at studenter som har J-1 eller J-2 (dependent) visum, må være dekket av helseforsikring for tiden de er studenter.
Er du i USA på F-1 eller F-2 visum, har ikke U.S. State Department krav om forsikring.

Institusjonene kan likevel lage egne retningslinjer, og sette like eller tilsvarende krav uavhengig av hvilket visum du har, og du må følge reglementet til universitetet eller colleget. Mange universiteter vil dermed kreve at du kjøper en helseforsikring som de godkjenner.

Hva må du da gjøre?

Sjekk kravene på skolen du skal studere ved. Noen skoler har helseforsikringen bakt inn i studiekostnadene og du får automatisk helseforsikring gjennom skolen. Andre vil at du selv velger og betaler for en plan, gjennom skolens forsikringstilbyder.
Hvis du må kjøpe egen helseforsikring, kan du gjøre to ting: 

1: Søk om å få fritak fra helseforsikring. Be da om å bli «waived from health insurance requirement» og lever dokumentasjon på HELFO og din norske studentforsikring. Gjør dette i god tid før fristene er, og send inn nødvendig dokumentasjonen til skolen som så tar stilling til om du kan bli unntatt.

TIPS:
les informasjonen fra Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. De har laget et dokument som du kan legge ved din søknad, som forklarer hva HELFO er. Last ned dokumentet nederst på siden.

2: Hvis du ikke blir godkjent for fritak, kan du spør om å få bestille minimumsforsikringen og ikke den skolen anbefaler. På den måten kan du spare en del penger, da prisene kan variere fra 500 dollar til 3000 dollar i året.

Oppsummering om helseforsikring

  1. Er du norsk statsborger og får Lånekassen for tiden du er student i USA, vil du være automatisk registrert og har samme rettigheter som om du var i Norge.
  2. Bestill studentforsikring, og du vil ha nyttig reise- og innboforsikring i USA, pluss at det vil dekke kostnader HELFO ikke dekker.
  3. Får du ikke fritak fra helseforsikring, kan du bestille den rimeligste forsikringsplanen skolen kan tilby.

Se her for andre gode råd og tips før du drar til USA som student.

Nyttige linker og artikler

Idrettsstipend

Amerikanske universitet har idrettslag på toppnivå. Utøverne på disse lagene er regnet som amatører og blir ofte kalt for «student athletes», nettopp fordi de både studerer og driver idrett på samme tid. I mange tilfeller får de stipend for å drive idretten sin mens de er studenter. Høres dette fristende ut for deg?

Det er fullt mulig for norske studenter å få idrettsstipend i USA, men det krever litt innsats fra din side! Vi har samlet informasjon om hva du må gjøre dersom du drømmer om idrettsstipend i USA.

For mer informasjon om å søke seg inn på en bachelorgrad i USA se her og les våre åtte tips for å gjøre din utdanning RIMELIGERE!

ℹ️Hvis du vil ha idrettsstipend, så vær klar over at du må gjøre mye egen arbeid, og starte planleggingen veldig tidlig. 1,5 år før skolestart er anbefalt.

Hvordan fungerer idrettsstipend?

Universitetsidrett i USA blir organisert av forskjellige paraplyorganisasjoner som igjen kan være delt inn i divisjoner. Innenfor hver divisjon konkurrerer skolene mot hverandre i forskjellige regionale inndelinger, kalt “conferences”. Skoler og utøvere må følge regelverket til den enkelte paraplyorganisasjon. De største heter National Collegiate Athletic Association (NCAA), National Association of Intercollegiate Athletics (NAIA) og National Junior College Athletic Association (NJCAA).

NCAA – den største organisasjonen

NCAA omfatter mer enn 1200 skoler, fordelt på tre divisjoner. I første divisjon (Div I) må utøverne ha toppkarakterer og topp idrettsresultater. I andre divisjon (Div II) må du som utøver ha svært gode karakterer og idrettsresultater. For begge divisjonene må du klareres for idrettsstipend gjennom NCAA Eligibility Center. I tredje divisjon (Div III) bør du også ha gode karakterer og idrettsresultater; skoler i denne divisjonen gir offisielt ikke idrettsstipend, men har idrettslag og kan gi stipend til utøvere. I tredje divisjon er det skolene selv som klarerer idrettsutøverne.

NAIA – et godt alternativ

NAIA omfatter mer enn 250 skoler, mindre universiteter og colleger. Alle som søker seg hit, må ha gode karakterer og idrettsresultater­ og klareres for idrettsstipend gjennom NAIA Eligibility Center.

NJCAA – toårige college

Organisasjonen innbefatter toårige “junior” eller “community” college og består av mer enn 500 skoler med tre divisjoner. Etter to år kan man gå videre og fullføre fireårig bachelorgrad. Når idrettsresultatene dine er gode, men du kanskje ikke har toppkarakterer, er NJCAA et supert alternativ for deg. Det er skolene selv som klarerer utøvere for idrettsstipend.

Aktuelle idrettsgrener

Ikke alle idretter utøves i USA, og heller ikke ved universitetene. Det finnes for eksempel ikke idrettsstipend for håndball­spillere. Aktuelle idretter for nordmenn kan være ski, fotball, tennis, golf, ishockey og friidrett, men du kan også få stipend i mange andre idretter. Hva med roing eller bryting?

For å se hvilke idretter som tilbys må du sjekke paraplyorganisasjonene.

Slalåmløper som passerer en rød port

Stipend blir delt ut av den enkelte skolen. Hver idrett eller hvert lag på det enkelte universitetet har et visst antall stipend de kan dele ut. Stipend kan dekke hele eller deler av studentens samlede utgifter som f.eks. skolepenger og levekostnader, og man får stipend som oftest ett år om gangen. Skoler må gi like mange mange stipend til kvinner som til menn. 

Først bør du…

Kjenne deg selv

Det er en del ting du må vite om deg selv før du begynner å lete etter skoler.

  1. Du må se på karakterene dine og sjekke om de oppfyller kravene til NCAA, NAIA, eller NJCAA, og hvilken divisjon du eventuelt hører hjemme i. Har du gode nok karakterer til å komme inn på skolen du er interessert i?
  2. Du vurdere idrettsresultatene dine. Sammenlign dine egne resultater med de andre på laget ditt, med norske utøvere og med utøvere ved amerikanske universitet.
  3. Er du amatør? Hvis du har spilt på lag med profesjonelle eller mottatt penger for å drive idretten din, kan det påvirke amatørstatusen din og dermed mulighetene for å få stipend.

Du må tenke igjennom hva som er viktigst for deg av studier og idrett. Stipendene blir som oftest delt ut for ett år av gangen, så du må være villig til å jobbe hardt både for å få et stipend og for å beholde det, i tillegg til at du skal studere ved siden av.

Bli ekspert på egen idrett

Tenk deg at en amerikaner kommer til Europa og vil spille fotball, men uten å vite forskjell på Real Madrid og Rosenborg, Tippeligaen og Champions League. Det sier seg selv at det neppe går bra. På samme vis må du sette deg inn i amerikansk universitetsidrett dersom du vil ha idrettsstipend i USA. Du må bli en ekspert – på deg selv, på idretten din slik den utøves i USA, og på regelverk du må følge.

Du må ta deg tid til å sette deg inn i hvordan din idrett blir drevet på universitetsnivå i USA. Jo mer du vet om dette før du begynner å vurdere skoler, desto lettere vil det være for deg

Du må finne riktig skole. Du må lære hvilke lag som spiller mot hvem, og hvilke som gjorde det bra forrige sesong. Skaff deg en oversikt over lag og «conferences» (regionale turneringer).

Det er dessuten viktig å merke seg hvilke utøvere som gjør det bra, og hvilke skoler de går på. Sammenlign deg selv med disse utøvernes prestasjoner. Når du går igjennom laglistene, bør du se etter «seniors», altså elever i det siste året, for det betyr at det snart kan bli ledige plasser.

Let på nettet og se om du finner intervjuer med trenere for å få et inntrykk av dem og om det er trenere du føler du kan arbeide med.

Det er stor forskjell på trenere, så det lønner seg å finne ut så mye du kan på forhånd før du kontakter dem.Hvit ameriaknsk football hjelm og football i bakgrunnen

Forhåpentligvis er det ganske gøy å følge med på idretten din, slik den utøves i USA! Her er noen linker med statistikk, videoer og resultater:

Sjekk at du kvalifiserer til idrettsstipend

🥇Reglene du må følge, avhenger av hvilken paraplyorganisasjon skolene tilhører. Utøvere blir klarert for stipend basert på to kriterier: akademiske resultater og amatørkrav.

Akademiske krav

Kravene til akademiske resultater baserer seg på karakterer og fag tatt på videregående skole og eventuelt utdanning på universitetsnivå dersom du allerede har begynt å studere. Du må ta enten SAT- eller ACT-prøven, og oppnå et visst resultat, for å kvalifiserer for idrettsstipend gjennom NCAA og de andre ligaene.

Amatørkrav

For å få idrettsstipend i USA må du være amatørutøver­. Blant kravene til amatørstatus er at man ikke skal ha spilt på et profesjonelt lag (inkludert hatt kontrakt med, øvd med eller hatt prøvetid et slikt lag), ikke skal ha mottatt lønn for å drive idretten eller fått premiepenger som er høyere enn faktiske utgifter, og ikke skal ha vært representert av en agent.

Dersom du ikke blir regnet som amatør («violate the amateurism rules») betyr ikke dette at du aldri kan få idrettsstipend. I noen tilfeller holder det at man holder seg utenfor profesjonelle konkurranser for en viss periode, eller at premiepenger blir betalt tilbake.

Les om regelverket på hjemmesidene til NCAA, NAIA og NJCAA. Generelt har NCAA første og andre divisjon de mest kompliserte reglene, mens NCAA tredje divisjon, samt NAIA og NJCAA er litt enklere.

OBS – du forholder deg til tre instanser!

Mange tror at det er nok å skrive til treneren på et lag, så kan man få idrettsstipend. Men du bør alltid huske på at du forholder deg til tre instanser når du søker om stipend:

  1. Den første instansen er treneren og laget. Du tar direkte kontakt med trener og forhører deg om det er plass, om du er god nok, osv.
  2. Neste instans er NCAA, NAIA eller NJCAA, som klarerer om du som utøver er kvalifisert for stipend basert på akademiske og idrettslige kriterier. Begge har et «eligibility center» der du logger deg inn, fyller ut skjema og betaler en avgift for å bli klarert som utøver.
  3. Den tredje instansen er universitetet: Du må søke på opptak som regulær student. En god trener vil ofte hjelpe deg med dette, men du må regne med å gjøre mesteparten av jobben selv!

Neste steg – hvor skal du studere og drive med din idrett?

La oss si at du vet en god del om universitetene som konkurrerer i din idrett, og du vet en del om utøverne. Da bør du også kunne begynne å se hvor du selv passer inn, rent idrettslig. Husk at du må være god nok til å være av interesse for laget, men ikke så god at du er ti ganger bedre enn alle andre.

Bruk nettverket ditt! 

Har du venner eller bekjente som allerede driver med idrett på amerikansk universitet? Be dem anbefale deg til treneren sin. Trenere «spesialiserer» seg ofte på et land, de blir kjent med utøverne og vet hva de er gode for. En trener som er vant med norske utøvere, vil ha lettere for å velge en norsk utøver senere.

Finn skoler som passer for deg

Du får et godt utgangspunkt for å vite hvilke lag du kan kontakte når du har satt deg inn i hvilke skoler som konkurrerer mot hverandre, hvor dyktige utøverne på lagene er i forhold til deg, og hvilke skoler som kommer til å ha ledige plasser neste år. E-postadressene til trenerne finner du på skolenes hjemmeside (se etter en lenke der det står «athletics» på siden).

Hvor mange skoler må jeg kontakte?

Regn med å måtte kontakte ganske mange skoler. Dersom du har gjort god research på forhånd, trenger du kanskje ikke kontakte flere enn 10–20 skoler. Men husk at trenere får mange e-poster hver dag fra forhåpningsfulle utøvere, så du må regne med at ikke alle svarer. Derfor er det viktig at du promoterer deg selv.

Promoter deg selv!

Janteloven gjelder ikke i USA, her må du markedsføre deg selv! «Show, don’t tell,» sier amerikanerne. Med andre ord, ikke si at du er dyktig – vis det! For å kunne markedsføre deg selv, trenger du følgende:

CV med dine idrettsprestasjoner

Du må lage et idretts-CV med informasjon om deg som utøver. Husk å få med resultater, statistikk, mål, vekt, høyde o.l., dersom det er viktig i din idrett. I tillegg må CV-et inneholde vanlig informasjon som utdanning, arbeidserfaring osv.

Anbefalinger, avisutklipp, video og nettside

Innhent og samle sammen anbefalinger fra trenere og andre og skriv dette på engelsk. Ta vare på avisutklipp, skann dem inn og lagre dem som pdf-filer du kan sende med. Selv om artiklene er på norsk, vil det vise at media har skrevet om dine prestasjoner, så marker navnet ditt i teksten.

En kort video på ca. fem minutter er også nyttig for en som ikke kjenner deg. Begynn med nærbilde der du introduserer deg selv på engelsk. Ha på deg lagskjorten din. Deretter viser du høydepunkt fra det siste året. Vis det du er god til – og sørg for at du synes!

Du kan også med fordel lage din egen nettside hvor du kan legge ut alt dette og mer til.

Hvor finner du hva?

På collegesportsscholarships.com, finner du mange gode råd og maler for CV og brev til trenere.

Golfspiller som slår mot hullet

Du bør også sjekke profilene til utøverne på berecruited.com og prepchamps.com. Finn frem til minst ti utøvere i din idrett. Hvordan beskriver de seg selv? Hva slags statistikk legger de frem? Hva slags ord og uttrykk bruker de om sin idrett? Amerikanere er veldig flinke til å skryte av seg selv, så her er det mye å lære. Eventuelt kan du også legge ut din egen profil – men husk at en profil på en slik side ikke garanterer at en trener tar kontakt.

Alt dette tar en stund å samle sammen, og du bør ha din «promo-pakke» klar når du begynner å ta kontakt med skoler. 

Kontakt trenerne for å få idrettsstipend

Klar til å ta kontakt

Du har funnet frem til skoler, laget CV, video og fått anbefalinger som du kan sende til skolene. E-postadressene til trenerne ligger på skolenes hjemmesider. Du er klar til å ta kontakt! Men hvordan skal din e-post bli lagt merke til?

Det er nå det blir viktig å ha bakgrunnskunnskap om laget. Vant de siste kamp eller turnering? Har du sett noen spennende klipp på ESPN eller YouTube? Har du lest intervju med treneren eller noen av lagkameratene?

Kom i gang med e-posten

Du kan begynne e-posten med «Dear Coach (etternavn)» og så fortsette med en setning eller to der du gratulerer med gode resultater, henviser til artikler, eller YouTube-klipp.

I neste avsnitt introduser du deg selv og forklarer hvorfor du passer bra på laget. Er du lur, får du dette med alt i første avsnitt – for eksempel «min personlige rekord i høyde er bare tre cm under forrige ukes vinnerhopp».

Ikke glem å henvise til vedlagte CV, skannede kopier av anbefalingsbrev, lenke til video osv. Det lønner seg å ha en seriøs e-postadresse (fornavn.etternavn@domene.com), for dette gjør det mye enklere for treneren å huske hvem du er. Det samme gjelder for vedleggene, så gi dem gode navn som f.eks. «Olsen_Anne_CV.doc».

Tenk kort

Ikke skriv mer enn en halv A4-side. Trenere kan få hundrevis av e-post hver dag. Gjør det lett for dem å vite mest mulig om deg! Gjør hjemmeleksa di og vis at du har en genuin interesse for laget ved å sende ut individuelt tilpassede e-poster. Dette vil gjøre at du skiller deg positivt ut fra de aller fleste andre e-postene treneren får den dagen.

Oppfølging

Du må regne med å skrive e-post til mange trenere, og bare noen få kommer til å svare deg. Derfor er det viktig med oppfølging. Hvis du er modig, følger du opp med en telefon (bruk Skype, det er billigere), og gjennom sesongen holder du treneren oppdatert om dine seneste resultater.

Kanskje denne videoen kan hjelpe deg?

Hold hodet kaldt!

Når en trener er interessert og virker veldig ivrig etter å få deg på laget, er det viktig å holde hodet kaldt. Trenere er alltid på utkikk etter de beste utøverne, så stol på magefølelsen. Følger treneren opp e-poster, har dere en god tone på telefonen, føles dette som en person du kan samarbeide godt med? Du bør stille treneren noen spørsmål før du takker ja:

  • Hvor mye spilletid kommer du til å få?
  • Hvilken treningsfilosofi har treneren?
  • Er det gode konkurransemuligheter?
  • Hvordan er forholdet mellom trening og studier?
  • Hva slags støtteapparat er tilgjengelig (idrettslig og akademisk)?
  • Hvordan er skolemiljøet (stort, lite, religiøst, storby, småby)?
  • Hva slags andre fagtilbud finnes?
  • Hvilke muligheter har du etter at du er ferdig?

Og kanskje viktigst av alt er det som amerikanerne kaller «Broken leg test». Ville du gått på denne skolen selv uten idrettsstipend, la oss si om du brekker et ben? Har du råd til å gå der uten idrettsstipend?

Det offisielle tilbudet om idrettsstipend heter «National Letter of Intent.» Dette må underskrives før du får stipend.

Nyttig lenker

Idrettsorganisasjoner

Regelverk

Resultater, statistikk og video fra kamper og turneringer

Generell informasjon

Utøverprofiler

Master i USA

Vurderer du master i USA? Gode karakterer, referanser og en tilsynelatende perfekt mastersøknad er ikke lenger tilstrekkelig på et marked som overveldes av en internasjonal søkermasse med usedvanlig godt kvalifiserte søkere. Derfor er det viktig å planlegge nøye og lenge i forveien. Vær strategisk i fremgangsmåten din, og vit hva du selv vil oppnå med studiene og studietiden i USA – slik skiller du deg ut og får et fortrinn i søknadsprosessen.

Veiledning kan du få hos EducationUSA og andre organisasjoner som arbeider med studier og samarbeid mellom Norge og USA. Dessuten bør det understrekes at de som kan komme med de beste tipsene om å studere i USA, er de som selv har vært der – benytt deg av alumnigrupper og lignende, og dra nytte av andres erfaring.

Denne oversikten gir deg et generelt bilde av master- og doktorgradsstudier i USA, og er på ingen måte beskrivende for alle de 4500 høyere utdanningsinstitusjonene som finnes. Men den kan være et godt utgangspunkt, slik at du kan få en oversikt, snevre inn søkefeltet og finne riktig og effektiv veiledning.

Master studier i USA

«Graduate-studies» er et samlebegrep for både masterstudier og doktorgradsstudier i USA, og innebærer i begge tilfeller en kombinasjon av forskning og kursarbeid. På samme måte som master- og doktorgradsstudier her i Norge tilbyr graduate-utdannelsen en mer spesialisert og dyptgående utdanning enn studier på bachelor-nivå. Kursene, som består av forelesninger og seminarer, utgjør rammen for intense timer, hvor hardt forarbeid og aktiv deltakelse står på dagsorden. Mastergraden kan vare fra 12 til 24 måneder, og doktorgraden fra fem til åtte år, begge etter avsluttet bachelorgrad.

Det er en utfordring å finne et graduate-program som passer deg og dine akademiske forvent­ninger. Spesielt i USA, der det er et mangfold av tilbud og spennende og utfordrende fagmiljøer­. Å finne «the perfect fit» krever grundig og nøye forarbeid. Det finnes ingen mal for dette; det viktigste er å ta seg god tid til å finne frem til programmet som passer deg og dine behov.

Ulike typer mastergrader

Mastergraden kan være enten såkalt «academic» eller «professional» og vil kun i noen tilfeller lede mot en doktorgrad. Det er derfor viktig å avklare under søknadsprosessen hvorvidt programmet du søker deg til, faktisk leder mot videre studier eller forskning. Den akademiske mastergraden kan enten være en «Master of Arts» (MA) eller en «Master of Science» (MS). Begge er orientert mot humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I tillegg omfatter ms også tekniske fag som for eksempel ingeniørstudier­. Den profesjonsrettede mastergraden er en «endelig» grad og leder som regel ikke mot en PhD eller forskerstil-linger, men mot karrierer som krever direkte anvendelse av kunnskap. Eksempler er: Master of Business Administration (MBA), Master of Education (M.ED.), Master of Fine Arts (M.F.A.), men også grader innenfor journalistikk, arkitektur, «international relations» … Vær derfor spesielt oppmerksom på programmets definisjon: om graden tilrettelegger for videre forskningsmuligheter, eller om den er «endelig» (på engelsk: «terminal degree»).

Doktorgraden i USA tar sikte på å utdanne forskere og i mange tilfeller universitetstilsatte.

Et typisk årsløp på grad-nivå

Et akademisk år varer som regel i ni måneder og er delt inn i semestre, trimestre eller kvartaler. Det vil ofte lønne seg å følge anbefalt studieløp, med oppstart i begynnelsen av høstsemesteret,­ både på grunn av fagsammensetningen­ og på grunn av tilgjengelige midler for internasjonale studenter, som oftest utlyses på høsten.

«Course load» er antall emner og kurs studenten­ tar i løpet av en studieperiode. Som regel er vanlig «course load» for en student på graduate-nivå 12 credits per termin. Det foreligger et krav fra amerikanske immigrasjons-myndigheter om at internasjonale studenter må være fulltidsstudenter­ for å kunne få godkjent studiene i USA og beholde studieplassen sin.

I tillegg kreves det ofte av institusjonen at studenten opprettholder ett snitt på B (på en skala fra A til D, med F som strykkarakter). Krav til studenten i form av «course load» og «grading systems», vil variere fra skole til skole. Vær oppmerksom på dette før du søker om opptak.

Definer dine studie- og karrieremål

Å sette opp mål («goals») for hva du vil oppnå med utdanningen din, både akademisk og karrieremessig, vil være avgjørende for å finne frem til et godt graduate-program. Målene du setter deg, vil ikke bare fungere som motivasjon i søknadsprosessen, men vil også utgjøre den «røde tråden», essensen, i søknaden din. Spørsmål du bør stille deg:

  • Hvordan vil studier i nettopp USA være til fordel for deg?
  • Hvilken karriere ønsker du deg, hvilke kvalifikasjoner etterspørres, og hvordan er arbeidsmarkedet innenfor ditt fagfelt.

Snevre inn søkefeltet: Hvor vil du?

Mangfoldet av programmer å velge mellom i USA gjør det spesielt viktig å ta seg tid til å ­definere mål og ønsker med hva du vil oppnå med en master eller PhD i USA. Alt dette for å få et bilde av hvilke kvaliteter universitetene i USA ser etter hos en internasjonal student, men også for å få et bedre inntrykk av hva du ser etter og forventer av universitetet og dets akademiske miljø. Husk at forholdet er tosidig – det handler like mye om hva du ønsker og behøver, som hva skolene ser etter av kvalifikasjoner.

Et nyttig, dog åpenbart, tips er å lage en oversikt over hvilke universiteter i USA som tilbyr relevant fagspesialisering og et arbeids- og studiemiljø som passer deg og dine behov. Bruk nettet, universitetets nettsider samt søkemotorer som for eksempel Peterson’s for å få generell informasjon om de forskjellige skolene og for å kunne sammenligne disse bedre i forhold til hverandre og dine egne kriterier for hva som utgjør et godt universitet. Veldig viktig er det å benytte seg av kontakter på nåværende studieprogram og dine veiledere og professorer. I tillegg bør du dra på utdanningsmesser, besøke skolene i USA hvis du har anledning til det, og ta kontakt med representanter fra universitetene for å få førstehåndsinformasjon om tilgjengelige studietilbud.

Rangeringslister

Rangeringslister kan være nyttige verktøy som kan hjelpe deg å finne frem til universiteter du kanskje ikke hadde tenkt på i utgangspunktet. Vær oppmerksom på kriteriene som ligger til grunn for slike rangeringer. Noen ganger rangeres universitetene i forhold til helhetlige vurderinger, andre ganger er bare fagfelt tatt i betraktning. Husk at du som grad-student bør se på hvert enkelt program som tilbys: Et universitet som ikke er topprangert, kan likevel være i verdensklasse i ditt fagfelt.

TIPS

  • Snakk med dine professorer og veiledere. De har ofte god kjennskap til gode forskningsmiljøer innenfor ditt fagfelt i utlandet. Kanskje de har studert i utlandet?
  • Les vitenskapelige artikler og forsknings­journaler. Hvem er ledende forskere i ditt fagfelt, og hvor hører de til? Det er dit du vil.
  • Med hensyn til godkjenning av graden din når du kommer tilbake til Norge, er det veldig viktig å sjekke skolens akkrediteringsstatus.
  • Skolen og studieprogrammet må være regionalt akkreditert i USA for at den skal være godkjent i USA

Bestem deg – gjør et valg!

Når du sitter igjen med et knippe på ca. ti akkrediterte institusjoner som alle tilbyr et studieprogram av interesse, må du sammenligne dem, veie negative mot positive sider og være kritisk i din vurdering. Husk at kvaliteten på et program ofte har en direkte sammenheng med fakultetets rykte og arbeidsmetode, og at dette kan være uavhengig av universitetets omdømme og omtale. For å ta den beste avgjørelsen kan du lage en sammenligningsliste med utgangspunkt i følgende kriterier:

  • Fakultetets og programmets størrelse (ansatte forskere og antall studenter)
  • De ansattes renommé og kvalifikasjoner –– Programmets akkreditering
  • Opptakskrav: Minimumskrav til standard-tester og fullførte undergradsstudier
  • Krav til fullføring av grad
  • Programmets lengde og varighet
  • Arbeidsmiljø og fasiliteter tilgjengelig på campus (bibliotek, arbeidsrom o.l.)
  • Kostnader («tuition and fees»), inklusive utgifter beregnet til bøker og annet materiell
  • Finansieringsmuligheter tilgjengelig for internasjonale studenter
  • Geografisk beliggenhet og klima, levekost­nader, boligmarkedet o.l.

Forbered deg til søknadsprosessen for master

Hva ser opptakskontorene i USA etter?

Opptak til master og PhD er annerledes enn for bachelor. Det er fordi opptakspanelet består av ansatte på internasjonalt «admissions office» og av ansatte fra de relevante instituttene. De ser etter studenter med sterk akademisk bakgrunn som behersker engelsk særdeles godt, og som kan vise til gode resultater (over minimumskravet) på eventuelle standardtester. I tillegg til dette må søkeren ha en stabil økonomi og tilfredsstillende inntektskilder gjennom hele studieperioden.

En sterk akademisk bakgrunn

Når du søker om opptak til et graduate-program, vil de fleste opptakskontorer se etter studenter som er ferdige, eller i ferd med å bli ferdige, med en såkalt «undergraduate-degree». Vær oppmerksom på at norsk skolegang er 13-årig, sammenlignet med en 12-årig skolegang i USA, og at bachelorgraden her er 3-årig, mens den i USA består av 4 år. Selv om de fleste skoler i USA følger de samme retningslinjene hva angår opptak, vil det likevel være opp til hvert enkelt program og opptakskontor å avgjøre om studenten som søker faktisk kvalifiserer.

I tillegg til dette kreves det gjerne veldig gode karakterer av internasjonale studenter. Opptakskontorene har ofte et krav om snitt i B fra undergrad-nivå. Relevant erfaring fra arbeidslivet og/eller stilling som forskerassistent­ vil også være gunstig i en søknadssituasjon­.

Engelskkrav og standardtester

Alle internasjonale studenter må kunne dokumentere gode muntlige og skriftlige engelskkunnskaper­ og bør kunne vise til et minimumsresultat­ på «Test of English as a Foreign Language» (TOEFL). I tillegg må de fleste studentene ta noen «Graduate admissions tests».

Les mer her.

Søknadsprosessen

Du bør beregne 12 til 18 måneder for hele søknadsprosessen, fra oppstartsfasen med innhenting av relevant informasjon til du får opptak og kan søke om visum. Alt av informasjon om de forskjellige universitetenes opptaksprosess er å finne på nett, inkludert søknadene.

Innhent informasjon

Ta deg god tid til å lese om de forskjellige institusjonene innenfor fagfeltet ditt. Sammenlign, sett fordeler og ulemper opp mot hverandre, og vær en aktiv søker. Innhent informasjon via nettsider, opptakskontorer, veiledningssentre og få tilsendt brosjyrer. Vær oppmerksom på at opptakspanelet på graduate-nivå ofte består av ansatte på fakultetet, og at du kan henvende deg til disse. Å gjøre deg kjent i forkant av søknadsprosessen kan være til stor fordel. Men vær varsom i din korrespondanse, og vis at du har gjort et grundig forarbeid før du tar kontakt.

Søk tidlig og søk til flere skoler. 

Send søknaden så tidlig som mulig. Ikke vent på eventuelle standardtestresultater før du sender inn søknaden (disse ettersendes av testsenteret så snart resultatene foreligger). Søknadsfristene er endelige i USA, og ettersending av dokumenter godtas kun under spesielle forhold. Ofte vil universiteter tilby plass til gode studenter under den forutsetning at standardtestscorene er tilfredsstillende, og vil kunne gi deg tilbakemelding­ på søknaden allerede før søknadsfristen, dersom noe mangler eller behøver presisering. Husk: Hvis du kan, så send alle papirer du har for hånden i en samlet forsendelse.
Ikke alle kvalifiserte søkere får opptak. Det er derfor viktig å søke til flere skoler (ca. 4–6). Sikt gjerne høyt, men sørg også for å søke om studieplass ved skoler du er sikker på er innen­for rekkevidde. Ideelt sett får du opptak til flere skoler, slik at du selv kan velge hvor du vil gå.

En ryddig og konsistent søknad, og betal i tide

Vær nøyaktig og omhyggelig i utfyllingen av søknaden. Slurvefeil, skrivefeil og ufullstendige søknader vil ikke tale i din favør. Med en god søknad har du sjansen til å gi et godt førsteinntrykk. Vær konsistent i bruk av eget navn: Bruk én skrivemåte (helst i samsvar med passet ditt). Legg ved alle dokumenter som etterspørres, og dersom du ikke kan svare på et spørsmål, kan du føre opp n/a (not applicable).
Betal søknadsavgiften i god tid før søknadsfristen. Det er surt å bli avslått pga. en formalitet.

Karakterutskrifter

Hver enkelt skole vil ha egne retningslinjer for hvordan du dokumenterer bacheloren din. Normalt vil du måtte legge ved alle utskrifter fra høyere utdanning, med fagbeskrivelse, karakterer og dato. Universitetene vil enten selv vurdere karakterene eller be studentene om å sende inn karakterutskrifter via internasjonale evalueringsorganisasjoner, såkalte «credential evaluators». Alle vedlegg og kopier må være attesterte av utstedende universitet eller offentlig godkjent kontor. Vær oppmerksom på at originale dokumenter ikke alltid kan returneres.

Personal statement og Statement of purpose

I denne delen av søknaden har du muligheten til å «snakke» direkte til opptakspanelet.
Hva vil du ellers gjerne vise som ikke dekkes av søknaden? Målet er å vise på en klar, konsis og overbevisende måte hvordan og hvorfor du er den rette kandidaten til studieplassen. Hva kan du bidra med ved institusjonen? Hvordan finner du «the right fit»? «Søknadsessayet skal vise søkerens kritiske og analytiske evner, interesser og visjon for fremtiden,» heter det – så markedsfør deg selv og vær innovativ.

TIPS

Essayet rettes direkte til det fakultet eller departement du søker til, så vær oppmerksom på hva de etterspør. Beskriv hvorfor og hvordan akkurat dette programmet er relevant for nettopp deg: Hvilket område vil du spesialisere deg i? Hva vil du oppnå med graden – hva vil du bruke den til? Du må gjerne se på dette som en jobbsøknad – du passer for jobben, og den passer for deg.

Anbefalingsbrev

Du vil mest sannsynlig bli bedt om å fremskaffe to eller tre anbefalingsbrev til søknaden. Anbefalerne, som skal kunne si noe om deg i en akademisk sammenheng og helst innenfor fagfeltet du er interessert i, bør være enten professorer, veiledere eller i noen tilfeller arbeidsgiver, men ikke familie eller venner. Mange mener at det er problematisk å fremskaffe et personlig brev fra foreleser eller professor her i Norge. Vårt råd er å be om et slikt brev tidlig i prosessen og tilrettelegge så godt som mulig for vedkommende i skrive­ prosessen. Lag et informasjonsskriv (karakterer, hobbyer, «list of accomplishments» …), informer om skolene du søker på, og la anbefaleren din bli kjent med deg.

Anbefalingsbrevene må sendes direkte til universitetet fra anbefaler, eller via nettsøknad. Du skal ikke ha tilgang til disse. Om du blir spurt om å gi fra deg rettighetene til å se brevene i søknaden, skal du normalt svare «ja». Merk også at der det er gode veiledere tilgjengelig innenfor ditt fagfelt, vil også sjansene for Å få opptak være større. Jo bedre dine interesser samsvarer med veiledernes, desto større er sjansene for at du faktisk får innpass. I tillegg er det lurt å merke seg at det ofte er representanter fra fagmiljøet som vurderer søknadene. Derfor er det en fordel å kunne vise til erfaring fra undervisning og/eller forsknings­ arbeid siden dette også er svært attraktive trekk hos en potensiell ny «medarbeider».

Hvordan finansiere masterstudiene?

God tid i planleggingsfasen er en viktig forutsetning for et vellykket studieopphold i USA. Høyere utdanning i USA er kostbart, men ikke uoverkommelig om du er tidlig ute med å søke veiledning og økonomisk støtte i form av lån og stipend. «Tuition and fees» varierer og betegner ikke nødvendigvis skolens kvalitet og levekostnadene vil variere mellom områdene. Det er en god investering å sjekke ut de mange stipendene tilgjengelige for høyere utdanning.

Les andre gode tips for master her

The Chronicle of Higher Education – 10 Tips to Help You ‘Win’ at Graduate School

U.S. News and World Report – 7 Tips for Completing Grad School Applications

Princeton Review – Graduate School Application Timeline

8 råd til hvordan du får råd til studier i USA

Her finner du åtte måter du kan få råd til å studere i USA.

Det er dyrt å studere i utlandet, og engelsktalende land er dessverre dyrest. Men her får du noen gode råd til hvordan du kan få råd til å studere i USA, og ta kontakt om du har noen spørsmål eller trenger mer informasjon om noe.  

1. Alltid sjekk om universitetet tilbyr stipend, før du søker!

Universiteter i USA tilbyr stipend til internasjonale studenter. Det finnes ulike kategorier, og det er viktig at du ALLTID sjekker om det er egne søknadsskjemaer, frister eller krav til å få stipend fra universitetet.  Ofte må du søke stipend samtidig som opptak på skolen!

Stipend kan gis på bakgrunn av:

    1. Need-based aid: behovsprøvd stipend. Her må du vise at du trenger stipend/fradrag på skolepenger for å kunne gå på det universitetet. Her må du ofte sende inn CSS Profile eller et annet finansielt skjema som sier noe om din økonomiske bakgrunn.
    2. Merit-based aid/scholarships: stipend basert på om du er faglig sterk slik at skolen ønsker deg som en student. Dette kan være på bakgrunn av karakterer, test-resultater eller annet
    3. Idrettstipend: Er du på et høyt nivå innenfor din idrett kan du kvalifisere til idrettsstipend. Les mer om idrettsstipend (må skrives)
    4. Musikk, teater, leadership etc: skoler vil og kunne ha temastipend, sjekk alltid nettsiden til universitetet nøye.

2. Unngå storbyene

USA er så mye mer enn New York og Los Angeles, og en enkel måte å spare penger på er å velge et universitet et helt annet sted. Levekostnadene kan variere enormt mellom byer, og man kan spare mange tusenlapper på å unngå de mest kjente storbyene langs øst- og vestkysten.

Senk dine levekostnader for studier i USA:

Velg å bo i utkanten av byene, del leilighet med andre du kjenner, vurder om du trenger bil eller om offentlig transport er mest økonomisk, lag mat i store porsjoner eller sammen med andre, lag kaffe/smoothie hjemme i stedet for å kjøpe ute.  

Å bo på campus kan også være rimelig og forutsigbart for kostnader, og det samme vil du være om du har meal plan på campus.  

3. Gå på Community College

På et community college kan man ta de to første årene av en fireårig amerikansk bachelorgrad. Dette kalles en Associate Degree. Når man har tatt denne toårige graden kan man overføres (transfer) til et amerikansk universitet som tilbyr bachelorgrader.

Community Colleges er mye rimeligere enn andre colleges og universiteter, og er dermed en måte man kan spare mye penger på.

Det kan dessuten være enklere å få opptak på populære skoler etter å ha gått på et Community College ettersom det er færre søkere til tredje året enn det er til første året.

4. Søk på en av NORAMs partnerskoler

På NORAMs partnerskoler pleier norske studenter å få stipend hvis de får opptak. Norske studenter pleier også slippe å ta TOEFL, SAT eller ACT på de fleste av disse skolene, fordi de kjenner til norske studenter og norsk utdanning. Dette er med andre ord en enkel og rimelig måte å få seg USA-utdanning! Man søker direkte via NORAM ved hjelp av en forenklet søknadsprosess. 

Flere av NORAMs partnerskoler tilbyr også Sophomore standing, som betyr at man kan fullføre graden på 3 år. 

5. Sophomore Standing skoler

I Norge har vi 13-års skolegang mens i USA har de bare 12 år med skole. Dermed er det flere amerikanske universiteter som tilbyr at nordmenn begynner rett på Sophomore året (2-året), og kommer inn med 30 studiepoeng. Det kan bety at du kan gjøre en bachelorgrad i USA på tre år, og ikke de vanlige fire årene, og dermed sparer du tid og penger for dine studier i USA.

Norge-Amerika Foreningen samarbeider med flere universiteter som tilbyr dette, og andre agenter vil ha tilsvarende avtaler.

6. Ta et semester på the American College of Norway (ACN)

ACN er en amerikansk skole i Norge. Her kan man ta det første året av en amerikansk bachelor – uansett studieretning! Når man tar en amerikansk bachelor må man nemlig prøve seg på ulike emner og fagretninger det første året. Derfor kan man gå på ACN selv om man ønsker å studere business, musikk eller kjemi. ACN gir også god veiledning med visum og hjelp til å finne skole.

7. Jobb på campus

Som norsk student i USA har man lov til å jobbe på campus. Skolene tilbyr ofte mange arbeidsmuligheter – alt fra jobb på treningssenter, i cafe eller på fakultetene. Får man seg jobb som resident assistant kan man også være så heldig å få bo gratis!

Les mer om det å jobbe på campus 

8. Søk om stipend fra Legathåndboken eller Legatsiden.no

Du kan også søke stipend fra Legathåndboken eller Legatsiden.no. Dette er private legater og stipender i Norge, hvor noen er for studier i USA.

Tips: ikke se bare etter stipend i USA kategorien, søk og på faglige kriterier eller geografisk bakgrunn. Ofte står det ikke hvor du må studere for å kvalifisere til stipendet, og da kan du jo kunne studere i utlandet!

New York studier i USA

Mange vil studere i New York, men vet du at det er en av de dyreste byene i USA? Velg et rimeligere sted å studere!