Master i USA

Det sies at erfaring fra utlandet nå sees på som en selvfølge når det rekrutteres til nye stillinger. Å velge å ta en mastergrad eller en doktorgrad i USA vil derfor uten tvil gi deg verdifull erfaring og kunnskap du ikke ellers ville fått.

Snarveier

Gode karakterer, referanser og en tilsynelatende perfekt søknad er ikke lenger tilstrekkelig på et marked som overveldes av en internasjonal søkermasse med usedvanlig godt kvalifiserte søkere. Derfor er det viktig å planlegge nøye og lenge i forveien. Vær strategisk i fremgangsmåten din, og vit hva du selv vil oppnå med studiene og studietiden i USA – slik skiller du deg ut og får et fortrinn i søknadsprosessen.

Veiledning kan du få hos EducationUSA og andre organisasjoner som arbeider med studier og samarbeid mellom Norge og USA. Dessuten bør det understrekes at de som kan komme med de beste tipsene om å studere i USA, er de som selv har vært der – benytt deg av alumnigrupper og lignende, og dra nytte av andres erfaring.

Denne oversikten gir deg et generelt bilde av master- og doktorgradsstudier i USA, og er på ingen måte beskrivende for alle de 4500 høyere utdanningsenhetene som finnes. Men den kan være et godt utgangspunkt, slik at du kan få en oversikt, snevre inn søkefeltet og finne riktig og effektiv veiledning.

Graduate-studier i USA

«Graduate-studies» er et samlebegrep for både masterstudier og doktorgradsstudier i USA, og innebærer i begge tilfeller en kombinasjon av forskning og kursarbeid. På samme måte som master- og doktorgradsstudier her i Norge tilbyr graduate-utdannelsen en mer spesialisert og dyptgående utdanning enn studier på bachelor-nivå. Kursene, som består av forelesninger og seminarer, utgjør rammen for intense timer, hvor hardt forarbeid og aktiv deltakelse står på dagsorden. Mastergraden kan vare fra 12 til 24 måneder, og doktorgraden fra fem til åtte år, begge etter avsluttet bachelorgrad.

Det er en utfordring å finne et graduate-program som passer deg og dine akademiske forvent­ ninger. Spesielt i USA, der det er et mangfold av tilbud og spennende og utfordrende fagmiljøer­. Å finne «the perfect fit» krever grundig og nøye forarbeid. Det finnes ingen mal for dette; det viktigste er å ta seg god tid til å finne frem til programmet som passer deg og dine behov.

Ulike typer mastergrader

Mastergraden kan være enten såkalt «academic» eller «professional» og vil kun i noen tilfeller lede mot en doktorgrad. Det er derfor viktig å avklare under søknadsprosessen hvorvidt programmet du søker deg til, faktisk leder mot videre studier eller forskning. Den akademiske mastergraden kan enten være en «Master of Arts» (MA) eller en «Master of Science» (MS). Begge er orientert mot humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I tillegg omfatter ms også tekniske fag som for eksempel ingeniørstudier­. Den profesjonsrettede mastergraden er en «endelig» grad og leder som regel ikke mot en PhD eller forskerstil-linger, men mot karrierer som krever direkte anvendelse av kunnskap. Eksempler er: Master of Business Administration (MBA), Master of Education (M.ED.), Master of Fine Arts (M.F.A.), men også grader innenfor journalistikk, arkitektur, «international relations» … Vær derfor spesielt oppmerksom på programmets definisjon: om graden tilrettelegger for videre forskningsmuligheter, eller om den er «endelig» (på engelsk: «terminal degree»).

Doktorgraden i USA tar sikte på å utdanne forskere og i mange tilfeller universitetstilsatte.

Et typisk årsløp på grad-nivå

Et akademisk år varer som regel i ni måneder og er delt inn i semestre, trimestre eller kvartaler. Det vil ofte lønne seg å følge anbefalt studieløp, med oppstart i begynnelsen av høstsemesteret,­ både på grunn av fagsammensetningen­ og på grunn av tilgjengelige midler for internasjonale studenter, som oftest utlyses på høsten.

«Course load» er antall emner og kurs studenten­ tar i løpet av en studieperiode. Som regel er vanlig «course load» for en student på graduate-nivå 12 credits per termin. Det foreligger et krav fra amerikanske immigrasjons-myndigheter om at internasjonale studenter må være fulltidsstudenter­ for å kunne få godkjent studiene i USA og beholde studieplassen sin.

I tillegg kreves det ofte av institusjonen at studenten opprettholder ett snitt på B (på en skala fra A til D, med F som strykkarakter). Krav til studenten i form av «course load» og «grading systems», vil variere fra skole til skole. Vær oppmerksom på dette før du søker om opptak.

Definer dine studie- og karrieremål

Å sette opp mål («goals») for hva du vil oppnå med utdanningen din, både akademisk og karrieremessig, vil være avgjørende for å finne frem til et godt graduate-program. Målene du setter deg, vil ikke bare fungere som motivasjon i søknadsprosessen, men vil også utgjøre den «røde tråden», essensen, i søknaden din. Spørsmål du bør stille deg:

  • Hvordan vil studier i nettopp USA være til fordel for deg?
  • Hvilken karriere ønsker du deg, hvilke kvalifikasjoner etterspørres, og hvordan er arbeidsmarkedet innenfor ditt fagfelt.

Snevre inn søkefeltet: Hvor vil du?

Mangfoldet av programmer å velge mellom i USA gjør det spesielt viktig å ta seg tid til å ­definere mål og ønsker med hva du vil oppnå med en master eller PhD i USA. Alt dette for å få et bilde av hvilke kvaliteter universitetene i USA ser etter hos en internasjonal student, men også for å få et bedre inntrykk av hva du ser etter og forventer av universitetet og dets akademiske miljø. Husk at forholdet er tosidig – det handler like mye om hva du ønsker og behøver, som hva skolene ser etter av kvalifikasjoner.

Et nyttig, dog åpenbart, tips er å lage en oversikt over hvilke universiteter i USA som tilbyr relevant fagspesialisering og et arbeids- og studiemiljø som passer deg og dine behov. Bruk nettet, universitetets nettsider samt søkemotorer som for eksempel Peterson’s for å få generell informasjon om de forskjellige skolene og for å kunne sammenligne disse bedre i forhold til hverandre og dine egne kriterier for hva som utgjør et godt universitet. Veldig viktig er det å benytte seg av kontakter på nåværende studieprogram og dine veiledere og professorer. I tillegg bør du dra på utdanningsmesser, besøke skolene i USA hvis du har anledning til det, og ta kontakt med representanter fra universitetene for å få førstehåndsinformasjon om tilgjengelige studietilbud.

Rangeringslister

Rangeringslister kan være nyttige verktøy som kan hjelpe deg å finne frem til universiteter du kanskje ikke hadde tenkt på i utgangspunktet. Vær oppmerksom på kriteriene som ligger til grunn for slike rangeringer. Noen ganger rangeres universitetene i forhold til helhetlige vurderinger, andre ganger er bare fagfelt tatt i betraktning. Husk at du som grad-student bør se på hvert enkelt program som tilbys: Et universitet som ikke er topprangert, kan likevel være i verdensklasse i ditt fagfelt.

TIPS

  • Snakk med dine professorer og veiledere. De har ofte god kjennskap til gode forskningsmiljøer innenfor ditt fagfelt i utlandet. Kanskje de har studert i utlandet?
  • Les vitenskapelige artikler og forsknings­journaler. Hvem er ledende forskere i ditt fagfelt, og hvor hører de til? Det er dit du vil.
  • Med hensyn til godkjenning av graden din når du kommer tilbake til Norge, er det veldig viktig å sjekke skolens akkrediteringsstatus.
  • Skolen og studieprogrammet må være regionalt akkreditert i USA for at den skal være godkjent i USA

Bestem deg – gjør et valg!

Når du sitter igjen med et knippe på ca. ti akkrediterte institusjoner som alle tilbyr et studieprogram av interesse, må du sammenligne dem, veie negative mot positive sider og være kritisk i din vurdering. Husk at kvaliteten på et program ofte har en direkte sammenheng med fakultetets rykte og arbeidsmetode, og at dette kan være uavhengig av universitetets omdømme og omtale. For å ta den beste avgjørelsen kan du lage en sammenligningsliste med utgangspunkt i følgende kriterier:

  • Fakultetets og programmets størrelse (ansatte forskere og antall studenter)
  • De ansattes renommé og kvalifikasjoner –– Programmets akkreditering
  • Opptakskrav: Minimumskrav til standard-tester og fullførte undergradsstudier
  • Krav til fullføring av grad
  • Programmets lengde og varighet
  • Arbeidsmiljø og fasiliteter tilgjengelig på campus (bibliotek, arbeidsrom o.l.)
  • Kostnader («tuition and fees»), inklusive utgifter beregnet til bøker og annet materiell
  • Finansieringsmuligheter tilgjengelig for internasjonale studenter
  • Geografisk beliggenhet og klima, levekost­nader, boligmarkedet o.l.

Forbered deg til søknadsprosessen

Hva ser opptakskontorene i USA etter?

Opptak til master og PhD er annerledes enn for bachelor. Det er fordi opptakspanelet består av ansatte på internasjonalt «admissions office» og av ansatte fra de relevante instituttene. De ser etter studenter med sterk akademisk bakgrunn som behersker engelsk særdeles godt, og som kan vise til gode resultater (over minimumskravet) på eventuelle standardtester. I tillegg til dette må søkeren ha en stabil økonomi og tilfredsstillende inntektskilder gjennom hele studieperioden.

En sterk akademisk bakgrunn

Når du søker om opptak til et graduate-program, vil de fleste opptakskontorer se etter studenter som er ferdige, eller i ferd med å bli ferdige, med en såkalt «undergraduate-degree». Vær oppmerksom på at norsk skolegang er 13-årig, sammenlignet med en 12-årig skolegang i USA, og at bachelorgraden her er 3-årig, mens den i USA består av 4 år. Selv om de fleste skoler i USA følger de samme retningslinjene hva angår opptak, vil det likevel være opp til hvert enkelt program og opptakskontor å avgjøre om studenten som søker faktisk kvalifiserer.

I tillegg til dette kreves det gjerne veldig gode karakterer av internasjonale studenter. Opptakskontorene har ofte et krav om snitt i B fra undergrad-nivå. Relevant erfaring fra arbeidslivet og/eller stilling som forskerassistent­ vil også være gunstig i en søknadssituasjon­.

Engelskkrav og standardtester

Alle internasjonale studenter må kunne dokumentere gode muntlige og skriftlige engelskkunnskaper­ og bør kunne vise til et minimumsresultat­ på «Test of English as a Foreign Language» (TOEFL). I tillegg må de fleste studentene ta noen «Graduate admissions tests».

Les mer her.

Søknadsprosessen

Du bør beregne 12 til 18 måneder for hele søknadsprosessen, fra oppstartsfasen med innhenting av relevant informasjon til du får opptak og kan søke om visum. Alt av informasjon om de forskjellige universitetenes opptaksprosess er å finne på nett, inkludert søknadene.

Innhent informasjon

Ta deg god tid til å lese om de forskjellige institusjonene innenfor fagfeltet ditt. Sammenlign, sett fordeler og ulemper opp mot hverandre, og vær en aktiv søker. Innhent informasjon via nettsider, opptakskontorer, veiledningssentre og få tilsendt brosjyrer. Vær oppmerksom på at opptakspanelet på graduate-nivå ofte består av ansatte på fakultetet, og at du kan henvende deg til disse. Å gjøre deg kjent i forkant av søknadsprosessen kan være til stor fordel. Men vær varsom i din korrespondanse, og vis at du har gjort et grundig forarbeid før du tar kontakt.

Søk tidlig og søk til flere skoler. 

Send søknaden så tidlig som mulig. Ikke vent på eventuelle standardtestresultater før du sender inn søknaden (disse ettersendes av testsenteret så snart resultatene foreligger). Søknadsfristene er endelige i USA, og ettersending av dokumenter godtas kun under spesielle forhold. Ofte vil universiteter tilby plass til gode studenter under den forutsetning at standardtestscorene er tilfredsstillende, og vil kunne gi deg tilbakemelding­ på søknaden allerede før søknadsfristen, dersom noe mangler eller behøver presisering. Husk: Hvis du kan, så send alle papirer du har for hånden i en samlet forsendelse.
Ikke alle kvalifiserte søkere får opptak. Det er derfor viktig å søke til flere skoler (ca. 4–6). Sikt gjerne høyt, men sørg også for å søke om studieplass ved skoler du er sikker på er innen­for rekkevidde. Ideelt sett får du opptak til flere skoler, slik at du selv kan velge hvor du vil gå.

En ryddig og konsistent søknad, og betal i tide

Vær nøyaktig og omhyggelig i utfyllingen av søknaden. Slurvefeil, skrivefeil og ufullstendige søknader vil ikke tale i din favør. Med en god søknad har du sjansen til å gi et godt førsteinntrykk. Vær konsistent i bruk av eget navn: Bruk én skrivemåte (helst i samsvar med passet ditt). Legg ved alle dokumenter som etterspørres, og dersom du ikke kan svare på et spørsmål, kan du føre opp n/a (not applicable).
Betal søknadsavgiften i god tid før søknadsfristen. Det er surt å bli avslått pga. en formalitet.

Karakterutskrifter

Hver enkelt skole vil ha egne retningslinjer for hvordan du dokumenterer bacheloren din. Normalt vil du måtte legge ved alle utskrifter fra høyere utdanning, med fagbeskrivelse, karakterer og dato. Universitetene vil enten selv vurdere karakterene eller be studentene om å sende inn karakterutskrifter via internasjonale evalueringsorganisasjoner, såkalte «credential evaluators». Alle vedlegg og kopier må være attesterte av utstedende universitet eller offentlig godkjent kontor. Vær oppmerksom på at originale dokumenter ikke alltid kan returneres.

Personal statement og Statement of purpose

I denne delen av søknaden har du muligheten til å «snakke» direkte til opptakspanelet.
Hva vil du ellers gjerne vise som ikke dekkes av søknaden? Målet er å vise på en klar, konsis og overbevisende måte hvordan og hvorfor du er den rette kandidaten til studieplassen. Hva kan du bidra med ved institusjonen? Hvordan finner du «the right fit»? «Søknadsessayet skal vise søkerens kritiske og analytiske evner, interesser og visjon for fremtiden,» heter det – så markedsfør deg selv og vær innovativ.

TIPS

Essayet rettes direkte til det fakultet eller departement du søker til, så vær oppmerksom på hva de etterspør. Beskriv hvorfor og hvordan akkurat dette programmet er relevant for nettopp deg: Hvilket område vil du spesialisere deg i? Hva vil du oppnå med graden – hva vil du bruke den til? Du må gjerne se på dette som en jobbsøknad – du passer for jobben, og den passer for deg.

Anbefalingsbrev

Du vil mest sannsynlig bli bedt om å fremskaffe to eller tre anbefalingsbrev til søknaden. Anbefalerne, som skal kunne si noe om deg i en akademisk sammenheng og helst innenfor fagfeltet du er interessert i, bør være enten professorer, veiledere eller i noen tilfeller arbeidsgiver, men ikke familie eller venner. Mange mener at det er problematisk å fremskaffe et personlig brev fra foreleser eller professor her i Norge. Vårt råd er å be om et slikt brev tidlig i prosessen og tilrettelegge så godt som mulig for vedkommende i skrive­ prosessen. Lag et informasjonsskriv (karakterer, hobbyer, «list of accomplishments» …), informer om skolene du søker på, og la anbefaleren din bli kjent med deg.

Anbefalingsbrevene må sendes direkte til universitetet fra anbefaler, eller via nettsøknad. Du skal ikke ha tilgang til disse. Om du blir spurt om å gi fra deg rettighetene til å se brevene i søknaden, skal du normalt svare «ja». Merk også at der det er gode veiledere tilgjengelig innenfor ditt fagfelt, vil også sjansene for Å få opptak være større. Jo bedre dine interesser samsvarer med veiledernes, desto større er sjansene for at du faktisk får innpass. I tillegg er det lurt å merke seg at det ofte er representanter fra fagmiljøet som vurderer søknadene. Derfor er det en fordel å kunne vise til erfaring fra undervisning og/eller forsknings­ arbeid siden dette også er svært attraktive trekk hos en potensiell ny «medarbeider».

Hvordan finansiere studiene?

God tid i planleggingsfasen er en viktig forutsetning for et vellykket studieopphold i USA. Høyere utdanning i USA er kostbart, men ikke uoverkommelig om du er tidlig ute med å søke veiledning og økonomisk støtte i form av lån og stipend. «Tuition and fees» varierer og betegner ikke nødvendigvis skolens kvalitet og levekostnadene vil variere mellom områdene. Det er en god investering å sjekke ut de mange stipendene tilgjengelige for høyere utdanning.

Les andre gode tips her

The Chronicle of Higher Education – 10 Tips to Help You ‘Win’ at Graduate School

U.S. News and World Report – 7 Tips for Completing Grad School Applications

Princeton Review – Graduate School Application Timeline

Hva er forskjellen på et offentlig universitet og privat universitet?

University of California, Los Angeles (UCLA) er et offentlig universitet, mens Harvard University er et privat universitet. Forskjellen på de to er at et ett offentlig finansiert (av den amerikanske delstaten den er i), mens et privat universitet vil være finansiert av privat personer, selskaper eller ulike organizasjoner og legater.

Det er noen generelle ting man kan si er forskjeller, men det finnes alltid unntak.

Pris: Offentlige universiteter er ofte rimeligere, mens private universiteter er ofte dyrere. Offentlige universiteter har ofte en rimeligere pris for innbyggere fra staten skolen er i, og en annen høyere pris for de som ikke bor i staten (andre amerikanere og internasjonale studenter). Dette kalles da in-state tuition eller out of state tuition.

Stipend: Offentlige universiteter har sjelden stipend til internasjonale studenter, mens private universiteter har ofte stipend til internasjonale studenter. Dermed kan det være at et privat universitet faktisk blir rimeligere enn et offentlig universitet pga. størrelsen på stipend. Søk dermed på begge typer universiteter.

Størrelse: Offentlige universiteter er ofte store forskningsuniversiteter, mens private universiteter er ofte mye mindre i størrelse og antall studenter. Harvard University er derimot et unntak ettersom de har veldig mange studenter, mens en skole som Bowdoin College er lite og privat.

Geografi/demografi av studenter: Offentlig universiteter er ofte mer demografisk forskjellige studenter, mens private universiteter har ofte mer geografisk forskjellige studenter.

 

Kan jeg søke på idrettstipend?

Hvis du er god i en idrett og har lyst til å drive med din idrett samtidig som du vil studere, vil idrettstipend være en mulighet for deg.
Les mer om idrettstipend på våre nettsider for å se om dette er riktig for deg.

Om du egentlig ikke ønsker å drive aktivt med idretten, vil nok andre typer stipender være best for deg.

Universitetet jeg vil studere ved, koster fortsatt mye mer enn hva Lånekassen kan støtte, hva nå?

EducationUSA Norway er opptatt av å sikre at du går på det universitetet som er best for deg, som også betyr at det er et universitet du har råd til.

Har du sjekket om universitetet kan tilby stipend til deg? Ofte vil universiteter ha litt stipend – men ofte MÅ du søke samtidig som du søker om opptak og ikke etterpå.

Les også våre 8 gode tips for å gjøre utdanningen rimeligere!

Hvilke skoler er “godkjent” av Lånekassen?

Lånekassen støtter alle skoler som er godkjent av NOKUT som regionalt akkreditert,  det vil si at de må være godkjent av regionale organisasjoner i USA som sikrer kvaliteten på høyere utdanning.

Når du har funnet en aktuell skole, kan du trykke deg inn på den regionale organisasjonen som gir akkrediteringer for den staten du ønsker å studere i. Er universitetet godkjent, kan du søke støtte fra Lånekassen.

Slik gjør du:

  1. Søk opp skolen du er interessert i: https://www.chea.org/search-institutions
  2. Står det at universitetet er “Institutional Accreditation..” og en av de følgende akkrediteringer, vil Lånekassen kunne støtte studier ved den institusjonen.

Har du sett på Lånekassens liste over universiteter du kan få støtte til, men fant ikke det universitetet du så etter?

Det betyr ikke at du ikke kan få støtte for å studere der, det betyr bare at det ikke har vært noen nordmann med Lånekassestøtte ved det universitetet de siste to-tre årene. Søk med metoden ovenfor eller kontakt EducationUSA Norway så hjelper vi deg!

Hvor mye støtter Lånekassen egentlig med?

Informasjon om Lånekassen finnes på denne nettsiden. Du kan også bruke deres Støttekalkulator for å finne ut hvor mye stipend og lån du får ved ditt studie: 

Hva gjør jeg om jeg er for sent ute?

Heldigvis finnes det fortsatt muligheter! Det er flere universiteter som lar deg søke frem til mai-juni, og som ikke krever opptaksprøver.

Community Colleges er et veldig bra alternativ som ofte har sen søknadsfrist og ingen krav om opptaksprøver. Les mer om Community Colleges her…

Visste du forresten at du ofte kan søke “Spring Admission” på et universitet? Det betyr at de har to opptak i året. Mest vanlige er høsten, men flere skoler lar deg også søke om opptak til våren.

Når er søknadsfrister?

Søknadsfrister på universitetene variere mye, men som oftest vil de skolene som er vanskeligst å få opptak på ha tidligst søknadsfrist. De tidligste fristene vil være fra november til januar og mange universiteter vil ha frister frem til mars.

Det finnes universiteter som har rullerende opptak frem til mai-juni, som betyr at de ser på søknaden din så snart du sender den inn.

Vi anbefaler at du søker så snart du ønsker å studere i USA, slik at du rekker å søke om studentvisum innen studieåret begynner.

Tips: sjekk om du må søke innen en viss dato for å kvalifisere til stipend!

Når må jeg starte søknadsprosessen?

Vi anbefaler å starte 1,5 år til 1 år i forveien for å ha mulighet til å søke på de beste skolene. Det er fordi du ofte må ta SAT eller TOEFL tester, som ikke tilbys så ofte.

Det er også lurt å tenke nøye igjennom hvor du ønsker å studere, og undersøke dine muligheter godt.

For å starte søknadsprosessen anbefaler vi at du deltar på våre arrangementer, bestiller veiledningstime, følger amerikanske colleges or universiteter du er interessert i på sosiale medier – da vil du være bedre forberedt på å søke på universiteter.  

Hva er SAT og ACT?

Veldig mange amerikanske læresteder har opptakstesten SAT eller ACT som del av sine opptakskriterier til Freshman Year (første året av en bachelorgrad).

Testene måler din kunnskaps i matte, lesing, skriving, forståelse, og naturfag (ACT) og gir universitetene en indikasjon på om du er klar for studier ved deres college.

Les mer om testene her.

Hva er TOEFL?

TOEFL er den mest anerkjente og brukte engelsktesten og måler ikke-engelskspråklige studenters evne til å bruke og forstå engelsk på universitetsnivå. Kravet for minimum resultat varierer fra skole til skole. IELTS eller Duolingo English Test er andre alternativer til disse testene, les mer om det her.

Hvordan finner jeg karaktersnittet til skolene?

Heldigvis, og uheldigvis, finnes det ikke noe karaktersnitt for å komme inn på et amerikansk college eller universitet.

Hva skal til for å komme inn på en skole?

Det er litt mer jobb å søke på college eller universitet i USA enn det er i Norge. En søknad må ofte inneholde CV, karakterutskrifter, essay og anbefalingsbrev, i tillegg til den elektroniske søknaden. Noen ganger må du også ta ulike tester for å vise at du kvalifiserer til universitetet.

Les mer om opptak på amerikansk universitet her.

Hva koster de forskjellige skolene?

Amerikanske colleges og universiteter koster alt fra 5000 dollar til 70 000 dollar per akademisk år. Det er ofte stor forskjell mellom offentlig universiteter og private universiteter hvor offentlig er ofest mer rimelig. Derimot er det ikke alltid at offentlige universiteter kan tilby stipend til internasjonale studenter, og dermed kan et privat universitet ende opp med å bli rimeligst om du er heldig å få stipend.

Les mer om stipend fra universitetet her.

Hvor får jeg oversikt over alle skolene?

Siden det er over 4000 amerikanske colleges og universiteter. Det kan betyr at det er vanskelig å finne den riktige skolen for deg, men vi anbefaler ulike søkemotorer.

Bachelor: Big Future til CollegeBoard

Master: Peterson’s Graduate School Search

Bestill gratis veiledning Send melding på Messenger